Hva er prostatakreft?
Prostatakreft er kreft i blærehalskjertelen og er den mest utbredte kreftformen i Norge.
Prostata er omtrent på størrelse med en valnøtt og ligger som en tykk ring rundt den første delen av urinrøret, rett under blæren. Prostata utskiller noen av stoffene som inngår i sædvæsken.
Prostatakreft kan deles inn i ulike stadier:
- I første stadium er sykdommen lokal; svulsten vokser bare innenfor selve prostata.
- Neste stadium er regionalt, det vil si at svulsten har vokst inn i nærliggende organer som blære, sædleder, urinrør og endetarm, eller den har spredt seg til lymfeknutene i bekkenet. Det er først når svulsten har spredd seg at du vil oppleve symptomer. Hvis prostatakreft gir vannlatingsvansker, er det ofte et resultat av at den er langtkommen, og hos mange av disse pasientene vil det være tegn til spredning. Når symptomene merkes er det en kjensgjerning at det er for sent å helbrede pasienten.
- Tredje stadium er når kreften har spredt seg til andre steder i kroppen, for eksempel til skjelettet.
Det er fortsatt uklart hvorfor prostatakreft oppstår. Alder og arv, hormoner, miljø og livsstil ser imidlertid ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen.
Hvem får prostatakreft?
Alle menn kan få prostatakreft. Ca. 10% av prostatakrefttilfellene har bakgrunn i arvelig disposisjon. Hvis en eller flere i familien får prostatakreft i relativt ung alder, kan det peke mot arvelig disposisjon. Hyppigheten stiger med alderen, men stadig yngre menn rammes av prostatakreft.
